I 2019 etablerte EU retningslinjer for digital tilgjengelighet med «European Accessibility Act» (EAA). Målet er å sikre lik tilgang til telekommunikasjon, programvare og internett for alle.
Generelt sett betyr tilgjengelighet at alle, uavhengig av alder eller fysisk funksjonshemming, har tilgang til tjenester, varer eller bygninger. EAA definerer i hvilken grad EU-markedet bør være innrettet mot større tilgjengelighet og hvilke lovendringer som må iverksettes for implementering.
Den europeiske tilgjengelighetsloven (EAA) utviklet seg fra direktivet om nettilgjengelighet fra 2016. EAA har spesifisert og forbedret disse retningslinjene ytterligere. Områder som salgsautomater, TV-programmer og internett ble senere lagt til og er nå inkludert i EAA.
EUs medlemsland må nå publisere tilsvarende nasjonale lover innen juni 2022 som tar for seg punktene som er skissert i EAA (European Accessibility Act). Bedrifter må deretter implementere disse lovene innen 2025. Lovene som følge av EAA vil erstatte de nåværende gjeldende retningslinjene for tilgjengelighet, som varierer fra land til land. Det nye europeiske tilgjengelighetsrammeverket tar sikte på å endre dette: Innenfor EU vil det da være relativt ensartede regler på nasjonalt nivå. Det er også verdt å merke seg at den nye tilgjengelighetsloven nå inkluderer private selskaper og holder dem ansvarlige. Tidligere gjaldt tilgjengelighetsregler bare for offentlige organisasjoner.
Produktene og tjenestene som er berørt av EAA inkluderer følgende:
– Smarttelefoner og nettbrett
– E-handelstjenester
– Datamaskiner og operativsystemer
– TV-er og digitale TV-tjenester
– Banktjenester og minibanker, samt billettautomater
– E-bøker
– Offentlige transportsystemer og -tjenester (buss, tog, fly og sjøtransport)
Hvorfor den europeiske tilgjengelighetsloven er så viktig:
EAA (European Accessibility Act) muliggjør rettferdig og likeverdig sosial deltakelse for alle mennesker, uavhengig av alder eller begrensninger. Ifølge det føderale statistikkontoret (2017) er 7,8 millioner mennesker i Tyskland alene klassifisert som alvorlig funksjonshemmede. 97 % av denne gruppen fikk funksjonshemmingen i løpet av livet. Kjøpekraften til denne gruppen er anslått til omtrent 720 milliarder euro årlig. Den foreslåtte lovgivningen er derfor også en slags økonomisk motor, som tar sikte på å utvide markedet gjennom tilgjengelighet og dermed tiltrekke seg profittorienterte selskaper også.
