I 2019 fastsatte EU retningslinjer for digital tilgjengelighet med "European Accessibility Act", forkortet EAA. Målet er å gi alle lik tilgang til telekommunikasjon, programvare og internett.
Generelt sett betyr tilgjengelighet at alle mennesker, uavhengig av alder eller fysisk funksjonsnedsettelse, har tilgang til tjenester, varer eller bygninger.
EAA definerer i hvilken grad EU-markedet skal innrettes mot økt tilgjengelighet, og hvilke lovendringer som må iverksettes før implementeringen. Den europeiske tilgjengelighetsloven har sitt utspring i webtilgjengelighetsdirektivet fra 2016. EAA har nå ytterligere spesifisert og videreutviklet disse retningslinjene.
Områder som salgsautomater, TV-programmer og internett har blitt lagt til og er nå omfattet av EAA. EUs medlemsland må nå publisere tilsvarende lover på nasjonalt nivå innen juni 2022, som tar for seg punktene i EAA. Disse lovene må deretter implementeres av selskapene innen 2025. Lovene som følger av EAA, vil erstatte de nåværende retningslinjene for tilgjengelighet, som varierer fra land til land. Det nye europeiske grunnlaget for universell utforming skal nå endre dette: Innenfor EU skal det da være relativt standardiserte regler på landsnivå. Det er også verdt å merke seg at den nye tilgjengelighetsloven nå også omfatter og ansvarliggjør private virksomheter.
Tidligere var det bare offentlige organisasjoner som var berørt når det gjaldt tilgjengelighet. Produkter og tjenester som berøres av EAA, er blant annet: - Smarttelefoner og nettbrett - E-handelstjenester - Datamaskiner og operativsystemer - TV-apparater og digitale TV-tjenester - Banktjenester og minibanker, samt billettautomater - E-bøker - Offentlige transportsystemer og -tjenester (buss, jernbane, fly og sjøtransport)
Hvorfor den europeiske tilgjengelighetsloven er så viktig: EAA gjør det mulig for alle mennesker å delta i samfunnet på en rettferdig og likeverdig måte, uavhengig av alder og eventuelle begrensninger. Ifølge det føderale statistikkbyrået (2017) er 7,8 millioner mennesker bare i Tyskland kategorisert som alvorlig funksjonshemmede. Av denne gruppen har 97 % ervervet funksjonsnedsettelsen i løpet av livet. Kjøpekraften til denne gruppen anslås til rundt 720 milliarder euro per år. Lovforslaget er derfor også en slags økonomisk drivkraft som tar sikte på å utvide markedet gjennom tilgjengelighet, og bør derfor også tiltrekke seg profittorienterte selskaper.