Liten håndbok for retningslinjer for inkludering
Hva er egentlig WCAG-retningslinjene?
Europa
Den juridiske situasjonen i Europa viser også til to autoritative direktiver. Den "Den europeiske tilgjengelighetsloven" og "EN 301 549".
Sistnevnte, EUs direktiv om webtilgjengelighet, fastsetter at alle offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner må være i samsvar med WCAG 2.1 nivå AA-standardene. Direktivet gjelder for alle EUs medlemsland og har som mål å forbedre tilgangen til offentlige nettsteder og applikasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne.
Den europeiske tilgjengelighetsloven eller også EAAkrever blant annet at medlemslandene skal gjøre netthandel med varer og tjenester tilgjengelig for forbrukerne. Direktivet skal være implementert i nasjonal lovgivning i alle EU-land innen 28. juni 2025.
Tyskland
Det finnes i dag to lover om tilgjengelighet: "Behindertengleichstellungsgesetz" (BGG) og " Bundesverordnung über barrierefreie Informationstechnik" (BITV).
BGG gjelder for forbundet, dets organisasjoner, offentlige stiftelser og institusjoner samt deres datterselskaper og selskaper som er underlagt forbundet eller som er kontrollert eller utpekt av forbundet. Den omfatter varer og tjenester. Det betyr for eksempel transportmidler, tekniske og ikke-tekniske produkter, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler. Den forplikter selskaper til å gjøre innholdet på nettsider og i mobilapper tilgjengelig for alle, tilby alternativer og offentliggjøre en erklæring om tilgjengeligheten til nettsidene eller mobilapplikasjonene sine. I tillegg skal det hvert tredje år sendes inn en rapport om status for tilgjengeligheten.
BITV gjelder for alle offentlige institusjoner, føderale myndigheter og deres leverandører, entreprenører og samarbeidspartnere. BITV krever at informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal utformes slik at den er tilgjengelig for personer med alle typer funksjonsnedsettelser. BITV 2.0 lovfester WCAG-retningslinjene.
28. juni 2025 ble lov om universell utforming Lov om styrking av tilgjengelighetenkort BFSGtrer i kraft. Denne krever universell utforming av nettbutikker. Når det gjelder produkter og tjenester, fremmer loven likeverdig og ikke-diskriminerende deltakelse av personer med nedsatt funksjonsevne, restriksjoner og eldre mennesker.
USA
I USA finnes det flere viktige forskrifter om tilgjengelighet. En av disse erAmericans with Disabilities Act( ADA), Section 508 , som er en amerikansk lov som forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne på alle områder av det offentlige liv, inkludert arbeid, utdanning og transport.
Den sikrer at all elektronisk teknologi og informasjonsteknologi som utvikles, anskaffes, vedlikeholdes eller brukes, er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne.
Canada
Kanadiske myndigheter har hatt lover om tilgjengelighet på Internett en stund. Nylig ble den kanadiskemenneskerettslovenfra 1977, som forbyr restriksjoner og diskriminering av mennesker, erstattet av eksplisitte lover om funksjonshemmedes tilgang.
Her gjelder"Canadian Standard on Web Accessibility". Denne standarden gjelder for departementer, etater, avdelinger og institusjoner i den kanadiske regjeringen. Standarden stiller krav om å gjøre nettet tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne og oppfylle kravene i WCAG 2.0 nivå AA.
I Canada gjelder lovenAccessible Canada Act(ACA). Denne loven sikrer at personer med nedsatt funksjonsevne ikke hindres i å få tilgang til varer og tjenester, arbeid, transport og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inkludert digitalt innhold og teknologien som brukes for å få tilgang til det.
Hvem må overholde kravene? Private eller ideelle organisasjoner med mer enn 50 ansatte og alle organisasjoner i offentlig sektor.
En annen lov er"Accessibility for Ontarians with Disabilities Act"(AODA). Den forplikter alle offentlige og private organisasjoner til å gjøre sine varer, tjenester og informasjons- og kommunikasjonsmidler like tilgjengelige for alle.
Vi har også AMA, loven omtilgjengelighet for manitobanere. Denne loven regulerer tilgjengeligheten til nettsteder, mobilapplikasjoner og digitalt innhold fra offentlige og private organisasjoner for personer med ulike former for funksjonsnedsettelser. Også her brukes WCAG som standardreferanse.
Nova Scotia Accessibility Acter Canadas tredje provinslov om tilgjengelighet og trådte i kraft i april 2017. Den krever at offentlige og private organisasjoner sørger for at varer, tjenester og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inkludert nettsteder og mobilapplikasjoner, er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Loven henviser til kravene i WCAG 2.0 AA.
England
I Storbritannia forbyrEquality Act2010 diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne i forbindelse med levering av varer, fasiliteter og tjenester, inkludert nettsteder.
Forskriften "Public Sector Bodies (Websites and Mobile Applications) (No. 2) Accessibility Regulations 2018" forplikter offentlige organer til å oppfylle den internasjonale tilgjengelighetsstandarden WCAG 2.1 AA og til å publisere en tilgjengelighetserklæring.
I tillegg har myndighetene spesifisert den internasjonale"BS ISO 30071-1-standarden" for å forbedre tilgjengeligheten, fremme inkluderende design, brukervennlighet og brukeropplevelse i webdesign og sikre tilgjengelighet for funksjonshemmede og eldre mennesker. Denne standarden er i samsvar med Equality Act 2010 og henviser også til WCAG 2.0. De nye forskriftene om tilgjengelighet har vært gjeldende for offentlige organer i Storbritannia siden 23. september 2018.
Israel
I Israel fastsetterloven "Equal rights for people with disabilities act" fra 2013 at nettsteder og applikasjoner som tilbyr tjenester og/eller informasjon til publikum, skal være tilgjengelige. Den israelske antidiskrimineringsloven er også basert på WCAG 2.0 Level AA-standardene.
Japan
Japanske myndigheter er et foregangsland når det gjelder å søke internasjonale standarder for tilgjengelighet og teknologi. Allerede i 1999 utstedte det japanske post- og telekommunikasjonsdepartementet en erklæring om retningslinjer for tilgjengelighet på Internett.
Den japanske loven om Internett-tilgjengelighet for webinnhold og informasjon, "JIS X 8341-3", gjelder for alle departementer og offentlig sektor i landet, og foreskriver hvilke hensyn som må tas i planlegging, design, utvikling, produksjon, vedlikehold og drift av webinnhold for å sikre at webinnhold og informasjon er tilgjengelig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Forskriften gjelder for varer, tjenester, kommunikasjon, informasjon og offentlig virksomhet.
Retningslinjene i denne loven overtar ikke WCAG-retningslinjene, men har lignende kriterier som WCAG 2.0, selv om de ikke er juridisk bindende.
Australia
Disability Discrimination Act 1992 er Australias viktigste lov om tilgjengelighet på nettet. Den gjelder for alle australske offentlige etater og organisasjoner som tilbyr varer, fasiliteter eller tjenester, og krever at de gjør informasjonen sin tilgjengelig for alle, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. WCAG 2.0 AA er standardreferansen for tilgjengelighet på nettet som er godkjent av den australske regjeringen.
Italia
Stanca-loven "Stanca-loven" ble innført i Italia for å sikre at informasjon og tjenester er tilgjengelige for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne uten diskriminering. Loven krever samsvar med WCAG 2.0 AA-kriteriene og fastsetter 22 tekniske krav, som trådte i kraft 8. juli 2005.
Den gjelder for alle italienske offentlige etater og offentlige sektorer samt for regionale kommunale selskaper, inkludert transport- og telekomsektoren der staten har eierandeler.
India
Det er to lover som bestemmer tilgjengeligheten i landet. Det er "Lov om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (RPD) og "Retningslinjer for indiske myndigheters nettsteder". RPD gjelder for offentlig og privat sektor og dekker områder som kunst, kultur, helsevesen, rettsvesen, infrastruktur, utdanning og sysselsetting.
"Retningslinjer for indiske myndigheter" krever universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Retningslinjene for indiske myndigheters nettsider slår fast at alt innhold skal være tilgjengelig, og gjelder for alle offentlige organer og føderale myndigheter.
Frankrike
I Frankrike er loven Lov nr. 2005-102 artikkel 47 har hatt bestemmelser om tilgjengelighet på Internett siden 2005. Den fastsetter at alle offentlige kommunikasjonstjenester på nettet skal være tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Den krever også en flerårig plan for å gjøre tjenestene som tilbys, tilgjengelige.
Loven anvendes i "RGAA", det generelle rammeverket for tilgjengelighet. Dette fungerer som den franske regjeringens offisielle veiledning for å forbedre tilgjengeligheten på nettet for personer med nedsatt funksjonsevne, og er basert på den internasjonale standarden WCAG 2.0 og WCAG 2.1 AA i EN 301 549 V2.1.2 (EU-standard).
Brasil
Brasil var også svært tidlig ute med sin inkluderende lovgivning. Loven som ble vedtatt i 2000 "L. 10.098" som ble vedtatt i 2000, fastsetter tilgjengelighet i kommunikasjon og fjerning av barrierer og garanterer funksjonshemmedes rett til informasjon og kommunikasjon, og gjelder for alle offentlige nettsteder.
Loven ble endret i 2004 ved "Forordning 5.296″ ble lagt til. Den fastsetter blant annet at alle offentlige myndigheters nettsider skal gjøres tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne innen 12 måneder, og at de skal merkes med et symbol som indikerer tilgjengelighet.
Spania
Det finnes fire nasjonale lover om universell utforming i Spania, blant annet "Lov 34″som fastsetter tilgjengeligheten til offentlige myndigheters nettsteder og alle offentlig finansierte nettsteder.
Den "Kongelig resolusjon 209" omhandler WCAG-retningslinjene fra W3C for å oppnå prioritetsnivå AA.
Det finnes også en "Lov 51″, som omhandler like muligheter, ikke-diskriminering og universell tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, og "lov 59″som fastsetter retningslinjer for elektroniske signaturer.
Selv om det finnes mange lover som som regulerer tilgjengeligheten på Internett finnes, er det fortsatt en lang vei å gå for å oppnå digital inkludering. Ved at myndigheter, bedrifter og samfunnet jobber sammen, kan vi skape en verden der alle har mulighet til å realisere sitt fulle potensial og delta aktivt i den digitale verden. Vi i Eye-Able vil fortsette å bruke vår ekspertise til å utvikle innovative løsninger og fremme standarder for tilgjengelighet i Eye-Able.
